Født i 1963 eller senere

18,1 prosent av den pensjonsgivende inntekten din opp til 7,1 ganger gjennomsnittlig grunnbeløp i folketrygden (G) legges inn i pensjonsbeholdningen din hvert år. Pensjonsbeholdningen er grunnlaget for pensjonen du får.

• Du får pensjonsopptjening fra første krone.

• Du kan få pensjonsopptjening frem til og med året du fyller 75 år.

• Fra 2010 kan du få opptjening fra det året du fylte/fyller 13 år. Var du 14, 15 eller 16 år i 2010, får du også opptjening fra og med 2010.

• Var du 17 år eller eldre i 2010, kan du få opptjening fra det året du fylte 17 år.

Førstegangstjeneste i 2010 eller senere gir rett til opptjening. 12 måneders tjenestetid gir opptjening på 18,1 prosent av 2,5 G. Kortere tjenestetid gir opptjening for hver påbegynte måned.

Hva kan du få?

Den opptjente pensjonen din skal fordeles på den forventede levetiden for årskullet ditt. Dette kalles levealdersjustering. Så lenge levealderen øker, må hvert årskull  jobbe litt lenger enn det forrige for å oppnå samme pensjon.

Jo lenger du venter med å ta ut pensjon, jo høyere utbetaling får du per måned.

Født i 1954-1962

Alderspensjon gis etter overgangsregler. Det betyr at både gamle og nye pensjonsregler gjelder for deg. 

Nye regler:
Din årlige pensjonsgivende inntekt danner grunnlaget for pensjonsbeholdningen din. Du får opptjening fra første krone. Alle år med opptjening teller.

Gamle regler:
Din årlige pensjonsgivende inntekt omgjøres til pensjonspoeng. For å få pensjonspoeng, må pensjonsgivende inntekt være minst 1G (gjennomsnittlig grunnbeløp i folketrygden) i året det gjelder. Du må ha 40 år med pensjonspoeng for å få full opptjening.

De nye pensjonsreglene fases inn gradvis. Det betyr at jo yngre du er, dess større andel av pensjonen gis etter nye regler. Hvis du er født i 1954, får du 9/10 av pensjonen din etter gamle regler, og 1/10 etter nye. Er du født i 1955, får du 8/10 etter gamle regler, 2/10 etter nye og så videre.

Slik tjener du opp til alderspensjon etter nye regler:

18,1 prosent av den pensjonsgivende inntekten din opp til 7,1 ganger gjennomsnittlig grunnbeløp i folketrygden (G) legges inn i pensjonsbeholdningen din hvert år. Pensjonsbeholdningen er grunnlaget for pensjonen du får.

• Du får pensjonsopptjening fra første krone.

• Du kan få pensjonsopptjening frem til og med året du fyller 75 år.

• Fra 2010 kan du få opptjening fra det året du fylte/fyller 13 år. Var du 14, 15 eller 16 år i 2010, får du også opptjening fra og med 2010.

• Var du 17 år eller eldre i 2010, kan du få opptjening fra det året du fylte 17 år.

Førstegangstjeneste i 2010 eller senere gir rett til opptjening. 12 måneders tjenestetid gir opptjening på 18,1 prosent av 2,5 G. Kortere tjenestetid gir opptjening for hver påbegynte måned.

Hva kan du få i alderspensjon i den delen som gis etter nye regler?

Den opptjente pensjonen din skal fordeles på den forventede levetiden for årskullet ditt. Dette kalles levealdersjustering. Så lenge levealderen øker, må hvert årskull  jobbe litt lenger enn det forrige for å oppnå samme pensjon.

Jo lenger du venter med å ta ut pensjon, jo høyere utbetaling får du per måned.

Slik tjener du opp til alderspensjon etter gamle regler:

Du tjener opp pensjon både ved å ha pensjonsgivende inntekt og ved å bo i Norge.

For hvert år du har inntekt over gjennomsnittlig grunnbeløp i folketrygden (G), får du pensjonspoeng. De 20 beste poengårene dine og antall år med pensjonspoeng avgjør hvor stor pensjonen din blir. Maksimalt antall år som teller er 40.

Hvis du har kortere enn 40 års trygdetid, får du mindre pensjon. Trygdetid er vanligvis tiden fra du fyller 16 til og med det året du fyller 66 år og arbeider eller bor i Norge. Ett år med pensjonspoeng gir ett helt år med trygdetid.

Hva kan du få i alderspensjon i den delen som gis etter gamle regler?

Alderspensjonen etter gamle regler er satt sammen av grunnpensjon og tilleggspensjon.

Grunnpensjon

Grunnpensjonen beregnes med utgangspunkt i grunnbeløpet (G) og reglene om levealdersjustering.

• For å få full grunnpensjon, må du ha minst 40 års trygdetid.

• For å få grunnpensjon, måtte du før 2021 ha tre års trygdetid. Fra 2021 er det fem år.

• Er du gift eller samboer? Da reduseres grunnpensjonen til 90 prosent av det du ville fått som enslig.

Tilleggspensjon

Tilleggspensjon tjenes først og fremst opp gjennom den pensjonsgivende inntekten du har hatt og pensjonspoengene dine.

• For å få full tilleggspensjon, må du ha minst 40 år med pensjonspoeng.

• Hvis du tok ut pensjon før 2021, måtte du ha minst tre år med pensjonspoeng for å ha rett til tilleggspensjon. Fra 2021 kreves det fem år.

• Du får ikke pensjonsopptjening før 1967.

• Er du født i 1943 eller senere, kan du få opptjening for pensjonsgivende inntekt fra fylte 17 år og til og med det året du fyller 75 år.

• Dagpenger, uføretrygd, sykepenger, arbeidsavklaringspenger og omsorgsstønad gir opptjening til pensjon.

• Du kan få opptjening for ulønnet omsorgsarbeid.

Pensjonstillegg

Hvis du har tjent opp liten eller ingen tilleggspensjon, kan du få pensjonstillegg. Størrelsen på pensjonstillegget avhenger av om du er enslig eller om du har ektefelle, samboer eller partner som får egen pensjon eller har inntekt over 2G, 248 056 kroner.

• Pensjonstillegget avkortes mot tilleggspensjonen krone for krone.

• Pensjonstillegget levealdersjusteres, og justeres for uttaksalder og uttaksgrad.

• Hvis du tar ut 100 prosent pensjon fra 67 år, vil pensjonstillegget sikre at din samlede pensjon minst tilsvarer minste pensjonsnivå.

• Selv om du har lav eller ingen pensjonsopptjening, vil den årlige pensjonen din øke jo lenger du venter med å ta den ut.

• Ved å ta ut 100 prosent alderspensjon senere enn ved 67 år, vil du derfor alltid være sikret en høyere pensjon enn minste pensjonsnivå.

• Hvis du har mindre enn 40 års trygdetid, vil pensjonstillegget bli redusert.

Pensjonen du får etter gamle regler skal også levealdersjusteres. Jo lenger du venter med å ta ut pensjon, dess høyere blir utbetalingen per måned.

Født før 1954

Reglene for deg som er født før 1954 regnes som de gamle pensjonsreglene.

Opptjening av alderspensjon 

Du tjener opp pensjon både ved å ha pensjonsgivende inntekt og ved å bo i Norge.

For hvert år du har inntekt over gjennomsnittlig grunnbeløp i folketrygden (G), får du pensjonspoeng. De 20 beste poengårene dine og antall år med pensjonspoeng avgjør hvor stor pensjonen din blir. Maksimalt antall år som teller, er 40.

Hvis du har kortere enn 40 års trygdetid, får du mindre pensjon. Trygdetid er vanligvis tiden fra du fyller 16 til og med det året du fyller 66 år og arbeider eller bor i Norge. Ett år med pensjonspoeng gir ett helt år med trygdetid.

Hva kan du få i alderspensjon?

Alderspensjonen etter gamle regler er satt sammen av grunnpensjon og tilleggspensjon.

Grunnpensjon

Grunnpensjonen beregnes med utgangspunkt i grunnbeløpet (G) og reglene om levealdersjustering.

• For å få full grunnpensjon, må du ha minst 40 års trygdetid.

• For å få grunnpensjon, måtte du før 2021 ha tre års trygdetid. Fra 2021 er det fem år.

• Er du gift eller samboer? Da reduseres grunnpensjonen til 90 prosent av det du ville fått som enslig.

Tilleggspensjon

Tilleggspensjon tjenes først og fremst opp gjennom den pensjonsgivende inntekten du har hatt og pensjonspoengene dine.

• For å få full tilleggspensjon, må du ha minst 40 år med pensjonspoeng.

• Hvis du tok ut pensjon før 2021, måtte du ha minst tre år med pensjonspoeng for å ha rett til tilleggspensjon. Fra 2021 kreves det fem år.

• Du får ikke pensjonsopptjening før 1967.

• Er du født i 1943 eller senere, kan du få opptjening for pensjonsgivende inntekt fra fylte 17 år og til og med det året du fyller 75 år.

• Dagpenger, uføretrygd, sykepenger, arbeidsavklaringspenger og omsorgsstønad gir opptjening til pensjon.

• Du kan få opptjening for ulønnet omsorgsarbeid.

Pensjonstillegg

Hvis du har tjent opp liten eller ingen tilleggspensjon, kan du få pensjonstillegg. Størrelsen på pensjonstillegget avhenger av om du er enslig eller om du har ektefelle, samboer eller partner som får egen pensjon eller har inntekt over 2G, 248 056 kroner.

• Pensjonstillegget avkortes mot tilleggspensjonen krone for krone.

• Pensjonstillegget levealdersjusteres, og justeres for uttaksalder og uttaksgrad.

• Hvis du tar ut 100 prosent pensjon fra 67 år, vil pensjonstillegget sikre at din samlede pensjon minst tilsvarer minste pensjonsnivå.

• Selv om du har lav eller ingen pensjonsopptjening, vil den årlige pensjonen din øke jo lenger du venter med å ta den ut.

• Ved å ta ut 100 prosent alderspensjon senere enn ved 67 år, vil du derfor alltid være sikret en høyere pensjon enn minste pensjonsnivå.

• Hvis du har mindre enn 40 års trygdetid, vil pensjonstillegget bli redusert.

Særtillegg, født før 1943

Hvis du har tjent opp liten eller ingen tilleggspensjon, har du rett til særtillegg. Størrelsen på særtillegget avhenger av om du er enslig, og om du har ektefelle, samboer eller partner som mottar pensjon eller har inntekt over 2G 248 056 kroner. Særtillegget avkortes mot tilleggspensjonen krone for krone.

• Hvis du har mindre enn 40 års trygdetid, vil særtillegget bli redusert.

• Særtillegget sikrer at din samlede pensjon minst tilsvarer minste pensjonsnivå.

Levealdersjustering fordi vi lever lenger

Den opptjente pensjonen din skal fordeles på den forventede levetiden for årskullet ditt. Dette kalles levealdersjustering. Så lenge levealderen øker, må hvert årskull  jobbe litt lenger enn det forrige for å oppnå samme pensjon.

Jo lenger du venter med å ta ut pensjon, jo høyere utbetaling får du per måned.